Jules Verne i Norge

AVIS vs BOK
heftesalg – forlagsbind – utklippsfortellinger 

Da bøkene til Jules Verne første gang kom ut (i Norge fra 1870-årene og utover) var norsk bokbransje i endring. Svært mange antikvariske bøker fra denne perioden er privatbind, dvs. kunden hadde kjøpt verket som hefte og kontaktet selv en lokal bokbinder (= privatbind).

Utover på 1800-tallet utga forlagene etter hvert såkalte forlagsbind i tillegg til hefte-salg. Dette er gjerne innbindinger i kartong, med dekorert forside (kartonnasje) – mønstret eller med illustrasjon. Ofte var det samme bilde på forsiden av forlagsbindet som i den versjonen som ble solgt samtidig i hefteform.

Men lenge var det ikke slik. Unionstidens var i Norge en brytningstid på flere vis – ikke minst økonomisk-kulturelt, relatert språk og lesing. Politisk debatt frem mot unionsoppløsningen ga landet stadig flere aviser. Det kostet å holde avis og å kjøpe bøker.

Harald L. Tveterås omtaler situasjonen og det store antall norske aviser i sitt verk «Den norske bokhandels historie» (1950/1986) (Bind 3, Bokens kulturhistorie): «…fram til 1870, da det var ca. 90 aviser i landet. Dermed begynte den store stigningen sammen med unionskonflikter og venstreoppmarsj. Ved utgangen av hundreåret var tallet på aviser kommet opp i nærmere 200. Fra mange hold ble det hevdet at avisen var blitt en alvorlig konkurrent til boken. Folk hadde ikke råd til både å holde avis og kjøpe bøker.»

Litterære føljetonger ble derfor vanlige i norske aviser og tidsskrifter fra midt på 1800-tallet. De ble ofte trykket nederst på siden, ferdig til utklipping og innbinding. Noen ganger overtok et forlag satsen fra trykkeriet slik at romanen kunne komme ut som bok senere. På denne tiden var det fremdeles slik i Norge at deler av forlagsvirksomheten ble drevet av, eller i tett samarbeid med mindre trykkeribedrifter.

Når det gjelder Jules Vernes forfatterskap, kjenner vi en slik prosess fra romanene «En Kinesers gjenvordigheder i Kina» (1879), «Jorden rundt i otti Dage» (1882), «Den grønne straale» (1884), «Mathias Sandorf» (1885) og Zarens kurér (1896) [se egen artikkel]. Tidspunktet da disse fire romanene kom på trykk som avisføljetong var samtidig første gang disse fortellingene ble oversatt for publisering i Norge. Tre av dem kom ut påfallende tidlig i forhold til den franske originalutgivelsen, og de var da heller ikke tidligere utkommet på dansk.

Fortellingen Les Tribulations d’un Chinois en Chine gikk i den franske avisen Le Temps fra 2. juli 1879 til 7. august 1879. Allerede 25. oktober samme høst stod den å lese i Cammermeyers magasin, ‘Norsk Familjeblad’.

I samme nummer finner vi en innledning til føljetongen, om Jules Vernes forfatterskap
– sannsynligvis skrevet av redaktøren, Kristian A. Winter-Hjelm:
[transkripsjon her]

.
«Jorden rundt i otti Dage» (1882)
Fortellingen gikk som magasinføljetong fra 19.august til 9. desember 1882.
Romanteksten var klargjort for lesernes utklipping, trykket to-sidig i bladet av det Mallingske bogtrykkeri – totalt  227 boksider. Den som har bearbeidet teksten for Folkebladet oppgis med initialene ‘E.R’. Oversettelsen har visse sammenfallende formuleringer (der tekstinnholdet avviker fra originalforelegget) med den danske Københavnforlaget Andr. Schou fra 1873 – men er ‘fornorsket.
Se detaljer i artikkel om denne første norske utgaven av Jorden rundt i otti Dage, på moesbok.com

–
«Den grønne straale» (Le Rayon vert 1882)

Trykket som føljetong i avisen Dagen, Kristiania fra 17. april 1884
Les mer under  avisføljetonger 

Beklageligvis er dette en oversettelse som ikke gjengir alle referansene til Norge som dette verket faktisk inneholder.
Disse tekstutdragene kan imidlertid leses her.

I fortellingen blir vi med et reisefølge som ønsker å oppleve et optisk fenomen som sies å forekommwe under solnedgang over åpent hav. Akkurat i det øyeblikk solkulen forsvinner under horisonten skal man kunne se et grønt lysglimt. Hovedpersonen Helena Campbell og hennes to onkler Sam og Sib, reiser ut til Oban, vest i Hebridene, for å skue fenomenet. Hun har stilt dette som et krav før hun etterkommer familiens ønske om et snarlig giftemål. Reisefortellingen bringer oss videre også til øyene Iona og Staffa med ‘Fingal’-grotten. Alt sammen er steder Jules Verne selv besøkte under sitt andre besøk til Skottland, i 1879. I fortellingen refererer forfatteren en rekke ganger til Norge, skandinavisk gudelære og ellers både til en berømt malstrøm og en huleformasjon.

.
«Mathias Sandorf» (1885)

.
Jorden rundt på 80 dager nyoversatt og publisert fra 22. juli 1897
– også denne trykket «i kjelleren» (dvs: nederst på arket) på en avis/magasin -side.

15 år etter Cammermeyers føljetong i «Folkebladet (1882), trykket Kristiania-avisen «Avisen» en 262-siders oversettelse som gikk som føljetong fra 22 juli 1897 og kom en gang i uken. Det ble også produsert særtrykk som ble solgt i hefteform.

Oversetter var redaktør D.Vindheim, som til daglig var ansvarlig for tilleggsbladet til «Avisen»; som het «Illustreret Maanedsblad». Vindheims oversettelse kom også i bokform (se oversikt, norske oversettelser, VE11, 1900)
Teksten var ikke oversatt direkte fra fransk, den tok delvis utgangspunkt i allerede eksisterende (Schou /DK og Cammermeyer/N) oversettelser.

.
LES MER [2.Moes bok] om de aller første oversettelsene av «Jorden rundt på 80 dager»
– der også det innholdsmessige, selve oversettelsen, kommenteres.
.
.Jules Verne på norsk i amerikansk avis, 1927 
Det viser seg at også norske-ættede lesere i USA fikk lese Jules Verne gjennom avisen.
Den norsk-amerikanske avisen «Fremad» i Syd Dakota, hadde «Den hemmelighedsfulde Øi» som avisføljetong fra 21. juli 1927. På dette tidspunkt forelå romanen i norsk-dansk utgave i Skandinavia, fra Cammermeyers forlag. Men det ser ikke ut til at avisteksten til ‘Fremad’ stammer fra den samme (J.L.W. Dietrichson) oversettelsen.

.
–