Flere eksempler på intertekstualitet i bilder
I neste eksempel skal vi se hvordan kunstneren har lånt elementer for å skape et troverdig interiør.
Bildet til venstre er hentet fra Le tour du monde, og gir seg ut for å være et reportasjebilde fra et faktisk gjestgiveri på Bolkesjø. Bildetekst:
«Intérieur d’auberge à Bolkesjö.—Dessin de Lancelot»
Oversatt: «Interiør fra et gjestgiveri på Bolkesjø»
Til høyre er et bilde fra boken Det store loddet, der vi ser den fagre Hulda i sin mors verdshus.
klikk på bildene for å se stor versjon
Legg merke interiøret, og møblene på bildet. Det er påfallende at framskapet i bakgrunnen på begge bilder er bortimot identiske med hensyn til øvre del. Orienteringen i rommet er også lik (retningen bildeutsnittet er sett fra), og kar, mugger, tallerkenhylle og lysestake går igjen. Muggene henger på tilsvarende vis ved toppen av skapet i begge bilder. Den karakteristiske øsen med det lange skaftet er også med, men er hevet noe opp i bildet. I tillegg er de dreide bordbena i begge bildene helt tilsvarende.
Begge tekstene har bilde av Heddal stavkirke. Vi merker oss også her, at monumentale motiv (slik som fossebildet) er avbildet fra samme himmelretning. I tilfellet med kirkemotivet riktignok, vises de i litt ulike perspektiv. Illustrasjonen i Det store loddet, er sett fra et noe lavere synspunkt. Imidlertid ser vi, dersom dagens foto stemmer med utseendet fra 1880-årene, at første etasje ikke er helt lik originalen. I første etasje finnes det ikke tre gavler ut mot veien til venstre i bildet. Det tidligste av de to grafiske kunstverkene, gjengitt i Le tour du monde 1860, er i så måte mer korrekt later det til.
Disse forhold, spesielt synsvinkelen, tyder på at bildet fra Jules Vernes fiksjonstekst er laget på grunnlag av det en annen kunstners skisse. Forfatterens egen skisse kunne ha ligget til grunn, vi vet han var spesielt opptatt av kirker og god til å tegne. I min oversikt over kunstneren Robert Taylor Pitchetts tegninger med norske motiv fra 1879, finner vi et bilde av klirken som har de samme ‘feil’….. [lenke til webside kommer]
![]() Wormser 1860 |
![]() |
Bilde-sammenligningene mellom de to tekstene avsluttes med en siste henvisning til de norske nasjonalromantikerne.
Det store loddet gjengir en illustrasjon som skal demonstrere skyss-tilbudet på en av innsjøene som skal forseres.
Bildet viser det den franske teksten omtaler som vann-skyss eller «vandskyde», som motsats til landskyss-middel. Teksten til Jules Verne omtaler bjørke-bark-kanoer. Men det vi ser på bildet ligner vel mer på det vi vil kalle en rosjekte eller færding. Uansett, det er stor grunn til å anta at inspirasjonen er et av maleren Hans Dahls mange malerier fra vestlandsfjorder. Noen av Dahls bilder viser kvinne og mann i folkedrakter ombord i eller ved en åpen båt. Flere av dem har en meget karakteristisk dyne av gress og blomster ombord i akterenden. Dette har illustratør George Roux grepet fatt i. [N5]
![]() |
Igjen ser det ut til at norske nasjonalromantikere er utgangspunkt for noe av den franske grafikken. I tillegg ser vi hvordan kunstneren har gjenbrukt den andres bildeelementer for å sette sammen en troverdig illustrasjon.
.
Gjestgiveriet på Dal (Rjukan, Vestfjorddalen) som er omtalt og ikke minst avbildet i Jules Vernes romantekst, avviker utseendemessig en god del fra slik virkelighetens gjestgiveri på Dal faktisk så ut. Det ser vi ved å studere fotografiet som er gjengitt i andre tekster i denne artikkelsamlingen. Vernes illustratør kan muligens ha studert den norske kunstneren Johannes Flintoes bilder fra andre verdshus i Vestfjorddalen. Hans gjengivelse av den vakre laftede bygningen på Ingolfsland (flere grafiske blad med samme motiv), ligner påfallende mye på bygningen på illustrasjonene til George Roux for Vernes roman:
![]() Dal gjestgiveri, Vestfjorddalen George Roux 1886 |
![]() Ingolfsland gjestgiveri, Vestfjorddalen Johannes Flintoe 1821 |
For mange av illustrasjonenes del ser vi altså at det ikke var tvingende nødvendig for kunstnerne å gjennomføre en studiereise. Hvorvidt de allikevel var i en tur i Norge, vet vi imidlertid ikke.