ADAPTASJONER

[for lenker til filmadaptasjoner, se nederst]
I Norge har Jules Vernes boktekster ved flere anledninger blitt overført til andre medier, sjangere eller format og publisert som hørespill, tegneserie, teater, opera, eller avisføljetong. Faktisk er en lang rekke av de Jules Verne-bøkene som har gjort forfatteren kjent her til lands i virkeligheten adaptasjoner; omarbeidet, forenklet, forkortet og ’tilrettelagt’ for et ungdomspublikum.
Mange husker med glede sin førstegangs-lesing av de kjente titlene, kanskje i «De aller beste»-serien fra 50- og 60-årene. Disse opprinnelig svenske utgivelsene var, ifølge Gyldendal «gjenfortalt for ungdommen» og dernest oversatt. Forlaget skal ha honnør for å berike disse utgivelsene med bokillustratør Gunnar Bratlies (1918-1990) fine strek.
[se Bratlies tegninger]

Den første Jules Verne-teksten som ble utgitt i Norden var en magasinføljetong basert på forfatterens bok «En overvintring i isen». Denne ble publisert i det danske «Illustreret folkeblad» i 1857 – bare to år etter utgivelsen i Paris. I denne fortellingen blir vi med en fransk redningsaksjon opp til Norge og over til Grønland, på leting etter en fransk fangst-ekspedisjon, som senere viser seg å være reddet av norske sjømenn.
Det var nok ikke mange norske lesere som fikk med seg at Jules Verne skrev om Norge på 1850-tallet. Men etter hvert kom det bøker som fikk mye oppmerksomhet. Den første av romanene hans som ble tilbudt norske lesere i bokform var det danske forlaget Andr. Schous utgave av «En verdensomsejling under havet» i 1872. [se artikkel]. 22 år senere kom boken ut på Aas forlag i Kristiania [Bilde], og siden har denne fortellingen blitt publisert i et vell av kortere eller lengre versjoner og adaptasjoner – både tegneserie, barnebok [1983] [2003] og hørespill. Det bemerkelsesverdige ved fortellingen, at den ender i Norge, har sjelden blitt utelatt i de norske adaptasjonene – trass i forkortinger. Det var imidlertid tilfelle når Walt Disney adapterte romanen for film i 1954. Avslutningen i Lofoten kom ikke med i kinoversjonen. Samme skjebne fikk denne delen av fortellingen da det amerikanske selskapet også laget tegneserie-adaptasjon av fortellingen, senere utgitt i norsk oversettelse av Hjemmet forlag omlag 20 år etter filmversjonen. [1976 – innh.]
Visse andre Norge-relaterte elementer fra den franske originalutgaven av romanen har derimot manglet i norske adaptasjoner. Blant de mange illustrasjone i originalutgaven var det også et bilde som viser hovedpersonene sammen med norske fiskere. Dette har aldri vært på trykk i noen av de mange forkortede bokversjonene som er utgitt i Norge. Jules Verne referanser til norsk forskning eller naturhistorisk litteratur har også som regel vært redigert bort.

Ved to anledninger har det blitt laget hørespill i Norge av Jules Vernes bøker. Radioteateret i NRK sendte i 1981 en spennende adaptasjon basert på en BBC-dramatisering. [hør episode 1]
[Se artikkel Verdensomseiling]
Føljetonger for avis og magasin har også blitt utgitt i Norge, slik Vernes fortellinger alltid først ble publisert i Frankrike. Det nynorske magasinet Norsk barneblad hadde verdensomseilingen som føljetong i 1942/43, med tittelen «Jorda rundt i kavbåt». Men på trykk i norske blader var også fortellingene «Den grønne straale» (Dagen -1884) og «Mathias Sandorf» (Dagbladets føljetong – 1885) – og som vi skal se: Jorden rundt på 80 dager.

Forfatteren Tor Åge Bringsværd presenterer boken slik, på Bokklubben.no:
Driver man med «litterær slektsforskning», vil man lett komme frem til at franskmannen Jules Verne uten tvil må regnes som alle moderne eventyrfortelleres «bestefar». Uten ham er det nesten ikke mulig å tenke seg nåtidens fabelprosa. Og selv om mange av bøkene hans snart er 150 år gamle, så oppleves de som like friske og spennende den dag i dag. Særlig slukes historiene hans av barn og ungdom. Og det er ikke det spor merkelig! Jeg husker godt min egen jublende glede hver gang jeg som ti-tolv år gammel gutt fant enda en Jules Verne-bok i bibliotekhyllene. Det var den gang jeg drømte om å reise til fremmede land, oppdage ting som ingen hadde

sett før, stige ned på havets bunn og kanskje til og med dra til månen. Alt slikt som det er verdt å drømme om! Og Jules Verne er forfatteren som hjalp meg å drømme og fantasere – slik han har hjulpet tusenvis av andre ungdommer til å sette ord på utferdstrangen og lengselen etter det ukjente. Hvem kan vel noen gang glemme merkelige reisebøker som Reisen til månen, En verdensomseiling under havet eller Reisen til jordens indre?
Men for meg personlig var det likevel ingen som slo Jorden rundt på 80 dager. Å være tolv år og lese om Phileas Foggs dristige kamp mot klokken – samtidig som man forsøkte å holde følge med hovedpersonene ved hjelp av et gammelt skoleatlas – det var ren og uforfalsket lykke.

Klingenberg Theater i Christiania
Fra 1872 var det som nevnt mulig å lese danske Jules Verne-bøker i Norge, men den første norske bokutgivelsen fra Vernes forfatterskap var «En reise til jordens centrum» i 1873. Etter denne, er en teaterforestilling om Phileas Foggs kappløp mot klokken kloden rundt, det neste som tilbys et norsk publikum.

Jules Verne publiserte boken Le tour du monde en quatre-vingts jours i 1873. Året etter laget han sammen med Adolphe D’Ennery en teaterforestilling av den samme fortellingen. Allerede to år senere blir iscenesettelsen, bestående av «5 akter og 15 tablåer» satt opp på Klingenberg Theater i Christiania, av den svenske teatermannen Knut Tivander. Hans forestilling «80 Dage rundt jorden» som hadde premiere 10. august 1876, ble en braksuksess med 40 forestillinger (i første omgang). Det skal ha vært en levende elefant med i forestillingen, og hans egen kone spilte rollen som Aouda (hun som Fogg reddet livet til og senere giftet seg med). Tivander selv lot seg avbilde i fotostudio iført ‘Fogg-antrekk’, med flosshatt, knelang jakke, hansker og stokk. Temmelig lik bokillustrasjonen fra den franske originalutgaven.
Siden har denne fortellingen stått i en særstilling blant Jules Verne -adaptasjoner i Norge. Fortellingen har avstedkommet tallrike publikasjoner og forestillinger.
I denne artikkelen vil jeg presentere disse.

Teaterplakat, Paris 1874 «Le Tour du Monde en 80 Jours»

Samme år som «80 Dage rundt jorden«, virkelig gjorde Jules Verne kjent i hovedstaden, sommeren 1876, publiserte Cammermeyers bokhandels forlag i Christiania, romanen Den hemmelighedsfulde Ø – knapt to år etter at boken hadde kommet ut i Paris. Tidsaspektet her er bemerkelsesverdig, da Vernes titler gjerne kom ut i København før Christiania. Men når det gjelder denne fortellingen ble det den norske (riktignok danskspråklige) romanutgaven som danske lesere kjøpte. Det er grunn til å tenke seg at lanseringstidspunktet kan ha sammenheng med teaterforestillingens suksess, altså at forlaget ønsket å nytte seg av all oppmerksomheten stykket fikk. For når Cammermeyer på tittelbladet [se scan] til utgivelsen, refererer til Vernes Jorden-rundt roman, er det Tivanders formulering av tittel på fortellingen han gjengir:

«Den hemmelighedsfulde Ø af Jules Verne, forfatter til ”80 Dage rundt Jorden”, ”5 Uger i Ballon” o. fl. Paa Norsk ved J.L. W. Dietrichson. Realkandidat. Christiania. Forlagt af Alb. Cammermeyer. 1876.»
Denne formulering av romantittel er påfallende, siden ingen bokutgave i Skandinavia noengang ble gitt denne ordlyden i tittelen [80 Dage rundt jorden] – da den etterhvert kom ut. Med dette forstår vi at det er teaterforestillingen Cammermeyer refererer til. Bokutgaven av Vernes fortelling lot faktisk vente på seg i Norge. Forlaget A. Schous utgave fra København var selvsagt å få kjøpt, men det skulle gå enda noen år før man i en norsk bok kunne lese om Phileas Fogg og hans kammertjener Passepartout. Det vil si, sistnevntes navn ble mange lesere ikke kjent med på lenge enda, dette sørget de forkortede, omarbeidede adaptasjonene av fortelling for å ’tilrettelegge’ bort. Som vi skal se ble Vernes, i dag ikonske rollefigurer, i tidlige barnebokutgaver omdøpt til ‘Letvint’ eller ‘Smart’. Under tittlen «Jorden rundt i otti Dage» ble fortellingen bearbeidet for [Norsk] Folkeblad og i 1882 publisert som hefter av Cammermeyer [L].

Klingenberg Teater / Christiania Tivoli

Jules Verne for teater
Avisoppslag og annonser i Skandinavisk presse på 1800-tallet indikerer at teateradaptasjoner basert på materiale fra Jules Verne var hyppige. [se Verne-Portalen] Og den nevnte Christiania-oppsetningen var ikke først ute. Teaterversjon av «Jorden rundt i 80 dage» ble første gang spilt i Norden i mars 1876, på Casino Teater i København. I Juni 1876 ble en lignende forestilling vist på Djurgården i Stockholm. Men selvom Vernes romaner ble adaptert for scene i Sverige og i Danmark er det ikke gitt at det var nabolandenes teatermanus som var grunnlaget for den norske oppsetningen. En indikasjon er at mens forestillinger, eksempelvis i København var lettere omarbeidet og nedskalert, med sine 14 tablåer og iscenesatt med musikk av Erik Bøgh, så hadde Tivanders oppsetning på Klingenberg Theater tydeligvis tatt direkte utgangspunkt i den franske iscenesettelsen laget av Verne og D’Ennery, med 5 akter og 15 tablåer; pièce en 5 actes et un prologue (15 tableaux). Musikken til forestillingen var hentet fra den franske oppsetningen, skrevet av Jean-Jacques Debillemont. I Paris ble forestillingen vist over 3600 ganger mellom 1874 og 1940.
Her er Jules Vernes originalmanus [L].


Aftenposten, forestillinger fra 9. agust til 18. september 1876

Etter de 40 forestillingene i august og september 1876, i Christiania – tok Knut Tivander forestillingen til Sverige.

[mer kommer, om forestillingens franske opphav; Verne/D’Ennery – Paris november 1874]

NYTT:
Også teaterversjonen (skrevet Verne/D’Ennery) av fortellingen om ‘Michel Strogoff, Tsarens kurer’, ble oppført i Norge meget tidlig.
Folketheatret i Møllergaten (Christiania) solgte fullt hus fra fredag 26. september 1884. Med andre ord 12 år før boken forelå på norsk første gang [mer om romanen her]. Avisannonser for forestillingen indikerer at pågangen var såvidt stor at billett-prisen gikk opp etter premieren. Anmeldelse kan leses på bloggen ‘2. moesbok’.

[Originalmanus av Verne og D’Ennery er her]

Jules Verne adaptert for barn
I Norge ble Vernes romantekst første gang utgitt på 1890-tallet. Først som avisføljetong og litt senere tilrettelagt for barn, med tegninger av den norske kunstneren Louis Moe. Begge utgivelsene hadde tittelen «Jorden rundt i 80 dage»
.


«Avisens» Føljeton, Kristiania 1897(?) – Nicolai Olsens bogtrykkeri	«Barnenes boksamling», illustrert av Louis Moe [forsideill. Axel Mathisen, DK]

1899 -utgaven av barneboken kan leses på nasjonalbibliotekets nettsider

Teksten i avisføljetongen og barneboken er to helt forskjellige oversettelser. Og selv om «Børnenes bogsamling» med tegninger av Louis Moe kom ut både i Danmark og Norge har heller ikke disse samme tekst. Disse forkortede, adapterte versjonene av Vernes fortelling, har eksempelvis hver sin forklarende oversettelse av navnet til den berømte tjeneren Jean Passepartout (passe-par-tout); altså ‘han som hadde evnen til raskt å kommer seg ut av og gjennom alle situasjoner’: I Danmark ble han kalt «Johan Hurtigkarl» og i Norge «Johan Letvint». 50 år senere, i Gyldendals klassiske ungdomsbibliotek; «De aller beste» (1950 – avbildet øverst på denne siden) het han «Jean Smart».
Unikt for den norske adaptasjonen fra 1899, er at bokteksten/oversetteren tar seg den frihet å henvende seg direkte til leseren, med en pedagogisk, velformulert forklaring på Vernes berømte geografisk-matematiske reisenøtt – den som resulterte i at han til sist vant sitt berømte veddemål ved å rekke rundt jorden på 79 dager:
Hvis du nu, kjære leser, ikke skjønner hvorledes det hænger sammen med at Fogg hadde regnet galt, skal det snart være fortalt.
Du vet jo han hadde tat veien fra vest mot øst, og altsaa reist i møte med solen. Det vil sige, han hadde reist i samme retning som jorden gaar rundt. Solen «stod op» og «gik ned» 80 ganger paa reisen; men jorden hadde paa denne tiden bare gaat 79 ganger rundt. Den ene gangen var det Fogg selv som hadde «gaat rundt» jorden. Og da han regnet den gangen med, saa fik han en dag for meget, og kom altsaa hjem 24 timer tidligere end han visste.
– Slik gik det til at han vandt.

Den voksne, beleste modelleser
Selve starten på fortellingen om 80-dagers reisen og Phileas Fogg kan godt stå som et eksempel på hvorledes Jules Vernes boktekster ofte har blitt omgjort og forenklet med tanke på den yngre garde.
Orig .tekst, Hetzel 1873:
En l’année 1872, la maison portant le numéro 7 de Saville-row, Burlington Gardens — maison dans laquelle Sheridan mourut en 1814 –, était habitée par Phileas Fogg, esq., l’un des membres les plus singuliers et les plus remarqués du Reform-Club de Londres, bien qu’il semblât prendre à tâche de ne rien faire qui pût attirer l’attention.
A l’un des plus grands orateurs qui honorent l’Angleterre, succédait donc ce Phileas Fogg, personnage énigmatique, dont on ne savait rien, sinon que c’était un fort galant homme et l’un des plus beaux gentlemen de la haute société anglaise.
On disait qu’il ressemblait à Byron — par la tête, car il était irréprochable quant aux pieds –, mais un Byron à moustaches et à favoris, un Byron impassible, qui aurait vécu mille ans sans vieillir.
[…]« Vous êtes Français et vous vous nommez John ? lui demanda Phileas Fogg.
— Jean, n’en déplaise à monsieur, répondit le nouveau venu, Jean Passepartout, un surnom qui m’est resté, et que justifiait mon aptitude naturelle à me tirer d’affaire. Je crois être un honnête garçon, monsieur, mais, pour être franc, j’ai fait plusieurs métiers.
–
I året 1872, i Saville Row nr. 7 i Burlington Gardens, i det huset der Sheridan døde in 1814, bodde Mr. Phileas Fogg, esq. Han var en av de mest bemerkelsesverdige og fremtredende medlemmene i ‘The Reform Club’, imidlertid så det ut til at han alltid ønsket å unngå oppmerksomhet; en gåtefull personlighet, som man visste lite om, bortsett fra at han var en meget galant herre, en av de flotteste gentlemen av de øvre sosiale lag i England. Folk sa han lignet Byron–når det gjaldt hodet, for angående bena var han uklanderlig, men en avslappet Byron med bart og kinnskjegg, som godt kunne komme til å leve tusen å uten å eldes.
[…] «Du er fransk, forstår jeg,» spurte Phileas Fogg, «og navnet ditt er John?»
— «Jean, om monsieur ville være så vennlig,» svarte den nyankomne, «Jean Passepartout, et etternavn som har blitt hengende ved meg siden jeg har hatt en egen evne til å komme meg ut av og gjennom det meste. Jeg betrakter meg selv som ærlig monsieur, men om jeg får være så fri; jeg har hatt mange yrker. [ov. P.J.Moe]
–
Her møter vi en tekst som forutsetter et nokså voksent, og belest, publikum. I originalform er allerede bokens første linjer betegnende for hvordan forfatteren ved sin karakteristiske, knappe form setter an tonen for det som skal komme – i det han forutsetter visse litterære forhåndskunnskaper. Han oppretter med dette ‘en kontrakt’ med leseren; Dette er en bok for de som kjenner sine klassikere, og har sansen for ordspill (tjeneren Passepartouts navn). Dikteren Jules Vernes beskrivelser av hovedpersonen og hans bostedsadresse, med referanser til den britiske poeten Lord George Gordon Byron (1788 -1824) og den irske dramatikeren Richard Brinsley Sheridan (1751 – 1816) er detaljer som ofte er utelatt i de forkortede, adapterte utgavene for barn og unge. [se evt. barneboktekst (1899) igjen]
Gjennom disse kommentarene skisserer forfatteren sin modelleser – et leserforbilde diktet inn i teksten, som vi lesere kan strekke oss etter. Dersom innholdet skal oppleves optimalt, vet vi nå hvordan vi bør innstille antennene.

Hørespill i radio
I 1959 spilte radioteateret i NRK inn «Jorden rundt på 80 dager» som hørespillserie i 11 episoden. Dette skjedde altså i radioens glansperiode, før norske TV-sendinger hadde startet. Ikke usannsynlig var dette inspirert av Michael Todds Oscar-belønnede filmadaptasjon 3 år tidligere. [Se trailer /Webfilm] Også i Norge gikk kinogjengere i 1956 mann av huse. Mange kom først og fremst for å se ville dyr og fjerne himmelstrøk. I dag er jo slike visuelle opplevelser hverdagskost for den moderne mediebruker med allverdens eksotiske inntrykk tilgjengelige i sitt eget hjem via TV og internett.
Hørespillet fra 1959 kan oppleves her: LYDFILER/stream

NRK Radioteateret presenterer serien slik
[sitat] Hørespillet er dramatisert av Tommy Tweed. Radioteatrets produksjon er fra 1959 i Hans Heibergs oversettelse. Knut Thomassen var instruktør og Erling Hille styrte de tekniske spakene.
Femti skuespillere medvirker i denne radiodramatiseringen av Jules Vernes berømte roman, inkludert flere tungvektere. Claes Gill står i spissen som Phileas Fogg og Eilif Armand som Passepartout. I hælene på de to hører vi en uforglemmelig Gisle Straume som detektiv Fix fra Scotland Yard, stadig i mangel av arrestordren han trenger for å pågripe Fogg på mistanke for bankran i London.

Riksteatret og Det norske Teatret
I 1978 turnerte Riksteatret landet rundt med en teateradaptasjon av den samme Jules Verne – fortellingen. Stykket ble opprinnelig skrevet for «Lilla Teatern» i Helsingfors av Bengt Ahlfors, og ble så oversatt til norsk av Hans Heiberg. [avisomtale fra Nordland kommer]
Det Norske Teatret i Oslo oppførte i samme periode en nynorsk versjon; «Jorda rundt på 80 dagar» instruert av Svein Erik Brodal.
[mer kommer]

Den Norske Opera
Som åpningsforestilling i 2008, til operaens nye spektakulære signaturbygg ved vannkanten på Oslos øskant, valgte man å bestille «Jorden rundt på 80 dager» signert Gisle Kverndokk og Øystein Wiik. Oppsetningen utnyttet og utfordret de hypermoderne tekniske sceneinstallasjonene i nybygget. Disse rakk dessverre ikke Statsbygg å få helt ferdig til den høytidelige åpningen i april 2008, Jules Verne adaptasjonen til Kverndokk og Wiik ble derfor beklageligvis utsatt til neste års sesong. Her er operaens nettsider med informasjon om forestillingen:
Jorden rundt på 80 dager
–
Tegneserier
I svært mange land ble det utgitt tegnede adaptasjoner av Vernes mest kjente bøker. mange titler kjenner norske lesere gjennom serien Illustrerte klassikere [se egen oversikt] oversatt fra de amerikanske Classics Illustrated. For det store spansktalende språkområdet kom det ytterligere noen titler [se egen oversikt]. Her kan vi også merke oss at også fortellingen fra Telemark og Norge; ‘Loddseddelen’ er adaptert for tegneseriemediet. [se egen underside].
Tegnede adaptasjoner av Jorden rundt på 80 dager finnes i bildebokform og tegneserie oversatt til norsk, mest kjent fra serien Illustrerte klassikere, men også SE-biblioteket publiserte en egen versjon.

–
Jules Verne på film
Film-adaptasjoner på grunnlag av Vernes tekster har av naturlige grunner ikke blitt produsert i Norge. Noen utenlandske Jules Verne -filmer presenteres på siden for Film adaptasjoner.
Som en smakebit, her er «Around the world in 80 days» fra 1989 – en TV adaptasjon som miniserie (del 1).

[Fortsettelsen kan følges fra egen underside.]
.
Og Disneys filmadaptasjon fra 1954 av «En verdensomseiling under havet» er her: