INTRODUKSJON

read English intro
Introduksjon til forfatterskapet
– myter og misoppfatninger

Alle kjenner til at Jules Verne skrev
Jorden rundt på 80 dager og
En verdensomseiling under havet, kanskje også Reisen til jordens indre og Reisen til månen på 1800-tallet.
Utover dette refereres det i visse sammenhenger til at forfatteren skrev en roman som utspiller seg i Norge, utformet på grunnlag av en reise til Telemark. Noen mener ellers å vite at Verne for det meste arbeidet i sitt studerkammer og ellers knapt forlot Frankrike, hvilket ikke stemmer. Få kjenner til at 6-7 publikasjoner med handling fra Norge er signert Jules Verne. Den siste ble publisert for første gang på fransk i 2003.

Formålet med dette nettstedet er å formidle den ukjente, «norske» siden ved Jules Vernes forfatterskap. Her vil jeg presentere Vernes bøker med tilknytning til Norge og fortelle om den store interessen han viste for Norge og nordområdene.

I Norge og mange andre land utenfor Frankrike lever fortsatt en del myter og misoppfatninger om forfatteren og hans verker. Helt opp til i dag har litteraturforskere avdekket ukjente sider ved Vernes omfattende forfatterskap. I denne introduksjons-artikkelen og ellers på http://www.julesverne.no vil jeg forsøke å avlive noen av mytene. Jeg vil også gi en kort generell omtale av forfatteren. På nettstedet presenterer jeg flere sider ved forfatterskapet som aldri før har vært omtalt i noen norsk publikasjon. Ikke minst gjelder dette ny-oversatt tekst om Norge som har vært utelatt i norske utgaver av Jules Vernes bøker. I artikkelen om forfatterens reise i Norge legger jeg i tillegg fram helt nye detaljer som ikke har vært med i de mange beretningene om Vernes norgesreise i utenlandsk litteratur.
.
I 2011 er det 150 år siden forfatteren kom til Norge på sin andre store utenlandsreise. Opplevelsene fra reisen til Skandinavia og til Skottland to år før, hadde avgjørende betydning for den retning forfatterskapet tok. Dette nettstedet er ikke minst en «jubileums-markering» av 18. juli 1861 da Jules Verne seilte inn om bord på hjuldamperen «Viken» til Vestfold-kysten og havna i Stavern.
.
På nettsiden OVERSIKT har jeg laget et forslag til gjennomlesing og en forklarende oversikt over innholdet i de ulike artiklene.

Om Jules Verne
Den store franske forfatteren Jules Gabriel Verne ble født i 1828 og vokste opp i Nantes ved Biscaya-bukta i en velstående familie. Etter familiens ønske utdannet han seg til jurist, men praktiserte aldri etter bestått eksamen. Som ung voksen jobbet han på børsen og skrev samtidig dikt, kortere fortellinger og teaterstykker.
I 1855 besøkte han som 27-åring sin onkel i hvalfangstbyen Dunkerque, og ble inspirert til å skrive sin første bok av en viss lengde (16 kapitler). I fortellingen om En overvintring i isen (Un hivernage dans les glaces) på Grønland, skildrer han hvordan franske sjømenn blir reddet av norske fangstfolk utenfor Bodø.

Jules Verne giftet seg i 1857 med enken Honorine Viane som hadde to barn. Hun fødte deres eneste felles sønn Michel i august 1861, mens forfatteren var i Norge for blant annet å se Rjukan-fossen.

Det litterære gjennombrudd kom med Fem uker i ballong i 1863, etter diverse utgivelser av korte fortellinger på 1850-tallet. Senere kom det ut et 60-talls bøker gjennom forleggeren P.J. Hetzel i Paris under fellestittelen «Voyages Extraordinaires».
Jules Verne opplevde å bli rik og berømt i sin samtid, mottok flere utmerkelser og foretok en rekke utenlandsreiser i egen seilyacht. Jules Verne levde sine voksne år i Amiens, nord for Paris, hvor han døde i 1905.
.
Opprinnelig ble det utgitt 54 romaner og 16 kortfortellinger i forfatterens levetid, etterfulgt av 10 titler i årene etter hans bortgang. I de senere år har ytterligere et antall av de manuskriptene som var igjen etter hans død også blitt utgitt. Jules Verne er en av verdenslitteraturens mest leste forfattere og er oversatt til de fleste språk [N1]. Dessverre er mange ikke-franske utgivelser preget av sterk forenkling og omskriving.
.

Først i den senere tid er det blitt klart at mange av de titlene som utkom omkring og like etter hans død ikke er basert på forfatterens eget manus alene, men er delvis omarbeidet eller tillagt kapitler av sønnen Michel [N2] og forleggeren Hetzel. Omkring år 2000 har det kommet en rekke korrigerte utgivelser av disse fortellingene. Det har i de senere år også blitt klart at Michel Verne ga ut flere egne romaner i sin fars navn. Flere av Vernes sentrale verker er ikke utgitt på norsk i komplett form. Mange av forfatterens titler er ikke publisert i Norge i det hele tatt. Mer om dette under bibliografi.

.
Ikke «science fiction”
I Norge (og i andre land) er det publisert en del feilinfomasjon eller misoppfatninger knyttet til forfatterskapet. Mange omtaler Jules Verne som science fiction-litteraturens grunnlegger, og det er noe i det. Men det meste i fortellingene hans var fullt mulige foreteelser i samtiden, ikke fremtidsvisjoner som baserer seg på futuristisk teknologi. Jules Verne dramatiserte geografi like effektivt som Alexandre Dumas dramatiserte historie, poengterte Jon Bing og Tor Åge Bringsværd i etterordet til Bokklubbens 5-binds serie i 1967, og vektlegger på denne måten det mest fremtredende trekk ved forfatterskapet.

Verne skrev fantasifulle reiseskildringer i en tid da svært få reiste. Lange private reiser var forbeholdt ytterst få. Turisme var ikke noe utbredt begrep, i hvert fall ikke i Skandinavia. Skal en i dag få full glede av førstegangslesing av «les Voyages extraordinaires», må en sette seg i 1800-talls-europeerens sted og drømme seg inn i den uoppnåelige reisestemningen som de samtidige leserne garantert hadde. Jules Vernes reiseskildringer, ispedd visse fantasifulle tilleggsvisjoner, var en litteratursjanger i emning. Men det var en retning som hadde mange skapere, ikke bare Jules Verne slik enkelte vil ha det til. Verne selv la ikke skjul på inspirasjonen fra andre, spesielt fra den amerikanske forfatteren Edgar Allan Poe, men også fra Daniel Defoe og Johann D. Wyss [N3 ]. Jules Verne tok opp arven etter disse forfatterne. De siste to var opphavsmenn til det man innen fabelprosa-litteraturen kan kalle «Robinson-isme». Mens fabelprosa forstås som en samlebetegnelse over alle fantastiske fortellinger, både tradisjonelle eventyr, science fiction og fantasy, er robinsonader fortellinger som handler om å klare seg på en øde øy. Disse romanene innebærer ofte en forherligelse av «villmannen» og skildrer samtidig den siviliserte europeers evne til å greie seg i ekstreme situasjoner. I Voyages Extraordinaires finner vi flere titler som viderefører denne tradisjonen.
Mange forkortede og omarbeidede utgaver
En (mis)oppfatning som nok til en viss grad lever videre er at Jules Verne skrev mindreverdig litteratur myntet på ungdom. Engasjerte «vernianere» verden over vil imidlertid fremheve at de bøkene som ga Jules Verne en plass i verdenslitteraturen som en av de aller mest oversatte og trykte forfattere, ikke er de samme verkene han selv skrev (!). Fortellingene som de fleste av oss utenfor Frankrike kjenner til, stammer nemlig fra sterkt forkortede og omarbeidede utgaver.

I engelsktalende land er mange opptatt av dette forholdet, og det pågår et stort arbeid for å få oversatt og utgitt de originale verkene i komplett form. Årlig kommer nye titler til, og forhåpentligvis vil disse nyutgivelsene gi fornyet og en mer nyansert innsikt i forfatterskapet.
.
Reise-myten
Det er en utbredt myte at Jules Verne reiste lite eller nesten aldri, og at han bare leste seg til alt det han omtalte uten å forlate Frankrike. Dette stemmer ikke. Forfatteren foretok i virkeligheten om lag 30 reiser til ca. 15 land. Og han reiste til Norge i 1861. Dette var like før hans litterære gjennombrudd med Fem uker i ballong som ble utgitt i 1863.

Jules Vernes reise i de skandinaviske landene er beskrevet i ord og tegninger i hans private dagbok og forberedelsene til reisen har han skildret i en dokumentarisk reiseskilding. I De tre Skandinavia-reisendes lystige misere – skrevet i 1861, finner vi følgende begeistrede utsagn:

Å reise til Skandinavia […] !
Besøke landene til Odin, Tor og Frøy, de tre gudene i Valhall, […]
Å bli inspirert av sangene i den eldre Edda og den fargerike skandinaviske verdensanskuelse.
Å sette meg ned midt i denne eldgamle familie;
Snø den gamle og hans tre døtre: Fonn – frossen snø, Driva – smeltet snø og Mjoll – den hvite snø!
Venn! Kan du tro at jeg kan vente?” -Jules Verne 1861

Myter på web og på trykk
I forlengelsen av omtalen av myter og Vernes reisetekster om Norge, kan det kanskje være på sin plass å kommentere noen norske publikasjoner om forfatteren. Fra tid til annen har jeg støtt på misoppfatninger og myter om Jules Verne, på trykk og på nett. Et eksempel er Kunnskapsforlaget (Store norske leksikon) som blant mye korrekt og saklig informasjon om forfatteren oppgir at «De fleste av Vernes bøker er oversatt til norsk, og mange er blitt filmatisert og dramatisert» [N4]. Dette er dessverre ikke riktig. Av forfatterens store katalog på mer enn 60 titler er bare et mindre antall utgitt på norsk språk.

Ved et par anledninger har jeg forsøkt å korrigere misoppfatninger gjengitt på nettleksikonet Wikipedias side for Jules Verne, for så å oppleve at lesere har gjennopprettet gamle uriktigheter. Mine forsøk på å erstatte de gamle Verne-mytene med oppdatert litteraturforskning har blitt ”moderert” tilbake til påstander om at Jules Verne kom til Norge for å se midnattsolen og at han bare reiste en kort periode på slutten av livet, etter å ha opptjent tilstrekkelig med midler.

Det viser seg på web og på trykk at mange tydeligvis har et eieforhold til forfatteren med de kjente boktitlene og ønsker å opprettholde ideen om den isolerte skribenten omgitt av lesestoff og kart. Ofte fremstilles Jules Verne som den isolerte ”mannen i tårnet” som bare leste seg til bakgrunnstoffet for sine fantastiske reisefortellinger i stedet for å reise selv, og som dro med et lasteskip til Norge for å oppleve midnattsolen [N5].

I Norge bare en gang
En feilaktig faktaopplysning som svært ofte finnes på norske nettsider gjelder tidspunktet for forfatterens reise til Norge. Ofte blandes dette sammen med det året som handlingen i hans Telemarks-roman foregår, altså 1862. Som det vil fremgå av min artikkel om denne boken (Loddseddelen/Det store loddet) er ikke dette riktig, og det er heller ikke spesielt viktig. Men det kan være på sin plass å understreke at opplysninger som dukker opp nå og da om at forfatteren også besøkte Norge 20 år etter, ikke stemmer. Riktignok besøkte han Skandinavia igjen i 1881 med sin store yacht, men det passet ikke å legge turen om Norge, slik planen opprinnelig var. Det er heller ikke riktig slik det har vært hevdet i visse internettartikler, om undervannsbåten «Nautilus» og tidevannstrømmen ved Mosken i Lofoten, at Verne besøkte Nordland.

Ikke arbeidsrom i tårnværelset
I tråd med myten om at Jules Verne praktisk talt ikke reiste ut av Frankrike i nevneverdig grad, har det ofte vært konstruert tankebilder som bygger opp under ideen om en tilbaketrukket eksentriker omgitt av alskens bakgrunnslitteratur og notater. Kaptein Nemos bibliotek i de maritime omgivelsene ombord på undervannbåten «Nautilus» har kanskje bidratt til at flere har sett for seg en kahytt eller et lugarlignende værelse. Flere steder, både i Norge og i utlandet støter vi på beskrivelser om at Jules Verne hadde dette spennende skriveværelset oppe i et tårn på huset sitt, omgitt av alt sitt naturvitenskapelige bakgrunnstoff og en mengde indekserte arkivkort for faktainformasjon. Og faktum er at forfatteren i svært mange romaner benyttet geografiske verker eller reisemagasiner som utgangspunkt. Men dette betyr ikke at han bare oppholdt seg i sitt store hus hjemme i Amiens, som faktisk har et høyt tårn på toppen. Hans arbeidsrom var ikke der oppe i det runde tårnet, hvor han skal ha syntes det ble for varmt å skrive.

Faktainformasjon og arbeidsrom
Det var nede i selve hovedbygningen Jules Verne hadde sitt bibliotek og sin skrivestue. Her hadde han tilgang på all sin litteratur, og de omlag 2o populærvitenskapelige tidskriftene han abonnerte på. Og han hadde faktisk systematisert en utrolig mengde arkivkort med håndskrevet nøkkelinformasjon, visstnok omlag 20.000 [N6]. Men for å nyansere forestillingen om Jules Vernes arbeidsrom kan det nevnes at mye av tiden var han faktisk ombord i sitt eget seilskip når han skrev. Storbritannia, som bare var en kort seiltur over den engelske kanal, skal han ha besøkt om lag 20 ganger. Noen av kapitlene i en av hans aller mest kjente bøker, En verdensomseiling under havet skrev Jules Verne ombord på båten «St Michel» mens den lå for anker ved munningen av Themsen utenfor London.