Jules Verne i Norge

Découverte de la Terre. Histoire générale des grands voyages et des grands voyageurs
(Paris 1870-1880)

Jordens Opdagelseshistorie,  De store reisers og de store reisendes historie I-III (Kristiania 1879-1883)

Dette tre binds-verket, står i en særstilling i Vernes forfatterskap. Innholdet er ikke fiksjon, slik som de andre bøkene jeg omtaler på dette nettstedet, og verket hører ikke til hans serie med fantastiske reisefortellinger, «Voyages Extraordinaires.» Men romaner er da heller ikke det eneste forfatteren har beskjeftiget seg med. I tillegg til hans mest kjente bøker, har Jules Verne tidligere også skrevet for teater, noe poesi, essay, reiseskildringer og noveller. Og dessuten er sjanger-blanding egentlig et særtrekk ved Vernes forfatterskap. Ofte legger han inn pauser i handlingen for å sette inn rene fakta-bolker med folkeopplysning om historie, geografi eller naturvitenskap. I verket Jordens Opdagelseshistorie, er imidlertid intensjonen utelukkende å formidle datidens viten om geografisk historie . Innholdet fremgår av tittelen for hvert enkelt bind (se nedenfor). Første bind inneholder ti sider om  Norge omkring år tusen, med norske vikinger og Leif Erikssons reise til Vinland i Nord-Amerika.

Mallings Boghandels Forlag, Kristiania 1879-83

«Norge var fattigt og overbefolket; dette var Aarsagen til en stadig Udvandring, hvorved en anseelig Del af Indbyggerne i mere begunstige Egne søgte den Næring som en iskledt Jordbund nægtede dem. Naar de havde fundet Land, rigt nok til at forsyne dem med overflødigt Bytte, reiste de hjem og kom næste Vaar tilbage fulgt af alle, der lokkedes af Lyst til Vinding og et sorgløst Liv i Forbindelse med Kamplysten.»
[…]
«Sørøveri var dengang langtfra som nu en strafbar, Lovene hjemfalden Handling, tvertimod blev det i dette barbariske halvcivilserede Samfund anseet for en ikke alene hæderlig men Skjaldens Sang værdig Bedrift, idet disse med de mest begeistrede Lovtaler forherligede de ridderlige Kampe, de eventyrlige Reiser og alle Ytringer af Kraft og Mandemod.»
– Jules Verne 1878  [oversatt av B. Geelmuyden]

[lesetips: orientalisme]

Bind 1: De store Reisers og de store Reisendes Historie, eller Jordens Opdagelseshistorie fra de ældste Tider til Udgangen af det 17de Aarhundrede.
Bind 2: Det attende Aarhundredes store Sømænd eller Jordens Opdagelseshistorie.
Bind 3: Det nittende Aarhundredes Reisende i Aarhundredes første Halvdel eller Jordens Opdagelseshistorie.

Arbeidet med verket Jordens opdagelseshistorie ble startet allerede i 1864 av Jules Verne selv, men da det kom til bind 2 og 3, var prosjektet overtatt av forlaget, ved  Gabriel Marcel som var bibliotekar ved nasjonal-biblioteket i Paris. Forfatteren selv var etter første bind for opptatt av andre bokprosjekter, og dessuten var hans begrensede språkkunnskaper til hinder med såvidt mye fremmedspråklig kildestoff.
Det er påfallende hvor tidlig den norske forleggeren P.T.Mallings boghandel var i stand til å gi ut boken for det norsk-danske bokmarkedet kort etter at den franske utgaven forelå. I Stockholm kom verket året etter utgivelsen i Kristiania.
Bokutstyret er uten sidestykke blant norske utgivelser.

Verket er gjennomillustrert, og de dekorerte hel-shirtingspermene med forgylling, har når det gjelder bokkunst et visst slektskap med de første franske bind av Jules Vernes romaner utgitt på P.J. Hetzels forlag i Paris.
Utdrag av innholdet ble også utgitt i Kristiania-forlaget Mallings små samlinger med innbundet litteratur for familien. Om disse skrev avisen Dagsposten dette: «Læs det, og du vil finde  Belærelse og Underholdning for dig selv og de andre i huset», nettop den intensjonen som en kan ane bak hele Vernes og hans forlegger Hetzels litterære prosjekt. [les andre avisomtaler]

I en avisannonse for Jordens opdagelseshistorie I-III, har forlegger P.T.Mallings Boghandel en introduksjon og omtale av forfatteren. Her får vi en ide om hvordan samtiden så på Vernes forfatterskap.

”Forfatteren til det Værk, vi nu staar i Begrep med at gjengive i Oversættelse, den aandrige Franskmand Jules Verne, er noksom bekjent af sine tiltrækkende Skildringer i Novelleform, i hvilke han paa en behagelig og underholdende om end noget fantastisk Maade har forstaaet at benytte vor Tids naturvidenskabelige Forskninger. Ved det her foreliggende Arbeide er det imidlertid ikke Tilfælde, at han saaledes har givet sin Fantasi frit Løb; tvertimod leverer han uden Overdrivelser, men skrevet med den samme Livlighed i Fremstillingen, som findes i hans andre Arbeider, en systematisk fremskridende historisk Beretning om de Opdagelsesreiser, der lige fra de ældste Tider ere foretagne, og ved hvilke vi efterhaanden er naaet til vort nuværende Kjendskab til Jordoverfladen.”   – P.T.Mallings Boghandel, Kristiania 1879 [Nær og Fjern 20.07.1879]
.
På dette tidspunktet hadde Peter Tidemand Malling (1807-1878) selv nettop gått bort, og selskapet var solgt til nye eiere. En av dem, G.Kr. Johannessen Parmann var aktiv i selve tilretteleggelsen av ikke minst forlagets serie Illustreret Familielæsning, slik det går fram av tittelbladet (1886).
Etter publisering av denne artikkelsamlingen om Vernes tekster med norsk tilknytning første gang, har undertegnede mottatt flere verdifulle innspill fra ulikt hold, ikke minst etter ‘jubileumsåret’ for Vernes Norge-reise; 2011 – som på samme tid var vårt ‘polar-jubileumsår’ for markering av Nansen og Amundsen. Viktig informasjon fra forskere [K] med fagkompetanse på polar- og vitenskapshistorie har bidratt til å gi et rikere bilde av forbindelsen mellom Norge og Vernes forfatterskap.

Original i Nasjonalbibliotekets eie

I andre tekster har jeg kommentert at vitenskapsmenn leste Jules Verne. Nå kan vi med sikkerhet fastslå at Fridtjof Nansen på sin polarekspedisjon hadde med seg ombord diverse Jules Verne -titler. blant andre trebinds-verket Jordens Opdagelseshistorie. Han fikk verket i gave sammen med om lag 100 andre titler, fra Mallings Boghandels Forlag [se del av liste] – signert ærbødigst G.Kr. Johs Parmann, eier   [K]
.

Kapittel om norsk historie
Som vi kan se av sitatet øverst på siden, fra teksten i første bind av den norske 1879-utgaven, så kan det utledes endel om hvor fremmed og eksotisk forfatteren må ha sett på Norge og det norrøne.
[Senere kommer en transkripsjon (i et noe mer moderne språk) av hele Kapitel 11, om «Nordmænnene og opdagelsen av Amerika» s. 363-370.]
Hele kapittel 11 i 1879 versjon kan lese her:

Les i bind 1

Nasjonalbibliotekets 
'digitale bokhylle'

Nedenfor er sidene som PDF- filer (scan):
363 | 364 | 365 | 366 | 367 | 368 | 369| 370 | 371 | 372| 373 | 374

—

Les anmeldelse i Aftenposten
16. desember 1879:

Anm, Aftenp. 1879