NORGE-BØKENE

NORGE-BØKENE OG POLAR TEMATIKK
Jules Vernes Skandinavia-reise i 1861 ga støtet til en serie bøker med utgangspunkt i nordområdene. Etter gjennombruddet med Fem uker i ballong i 1863 kom den meget sentrale Kaptajn Hatteras´ Eventyr paa en Nordpolsexpedition (Dk1875) og den velkjente Reisen til jordens centrum (No1873) som starter på Island. Begge disse bøkene ble første gang utgitt i 1864.

Ikke lenge etter skrev forfatteren i 1869 det andre bindet i Nemo-trilogien, En verdensomseiling under havet, som ender ved Mosken-strømmen i Lofoten og Norge. Vernes underjordiske og undersjøiske romaner er velkjent for de fleste. Men mange lesere er ikke klar over at bøker fra nordområdene og de polare strøk utgjør en så stor del av hans forfatterskap. Jeg vil her forsøke å gi en oversikt. De fortellingene som har en norsk tilknytning presenterer jeg mer inngående i egne kapitler. En liste over bøkene hvor Jules Verne omtaler Norge finnes nederst på denne siden.

Noen år etter at Jules Verne tilsynelatende lot undervannsbåten «Nautilus» forsvinne i dypet utenfor Nord-Norge, kom ytterligere tre romaner hvor deler av handlingen er lagt til Norge. I kapitlene om disse bøkene vil jeg komme inn på hvordan fortellingene muligens er «researchet» allerede i 1860-årene, like etter at forfatteren kom hjem fra Skandinaviareisen.

Den mest kjente av disse romanene er fortellingen om Loddseddelen, eller Det store loddet som den het i norsk oversettelse i 1971. Denne historien som hovedsakelig foregår i Telemark, Bergen og Christiania, ble utgitt første gang i 1886. Her skildrer forfatteren en familie som driver et gjestgiveri på Rjukan, og vi blir med dem på en reise med hest og karjol til hovedstaden.

Boken om loddseddelen ble publisert kort etter den spennende fortellingen om Vraket etter «Cynthia» som Jules Verne og hans forlegger Hetzel publiserte i 1885. Denne romanen har foreløpig ikke blitt oversatt til noe nordisk språk. Fortellingen starter på Vestlandet hvor den foreldreløse Erik blir funnet drivende i sjøen bundet til en livbøye. Boken bringer oss senere ytterligere nordover, til Nordishavet. Her kretser handlingen seg igjen om polare oppdagelser, på samme måte som i historien om Kaptein Hatteras [L].

Så går det noen år med andre utgivelser før forfatteren vender tilbake til Norge i Mester Antifers fantastiske eventyr fra 1894. Her blir vi med på en skattejakt som starter i Vernes egne hjemtrakter Bretagne. Antifer som har arvet en lapp med et mystisk budskap, sleper sitt reisefølge med seg både til den arabiske gulf og til Vest-Afrika uten å finne noe. Deretter følger han sitt kryptiske spor helt til Norskehavet, via Trondheim, Tromsø, Hammerfest og Svalbard. I denne fortellingen gir Verne inngående beskrivelser av både Bergen og Trondheim. [L – artikkel om Antifer] Disse kommentarene baserte seg nok på informasjon som forfatteren hadde tilegnet seg fra franske reiseskildringer om Norge.

Selv besøkte Verne bare fylkene nær Oslofjorden, og fra denne reisen ble det laget et manus for en reiseskildring. Dessverre har vi aldri fått se dette i sin helhet. Kanskje ble reiseskildringen aldri ferdigskrevet. Det første kapittelet er imidlertid bevart og ble utgitt i 2003. Jules Verne kalte reiseskildringen for De tre Skandinavia-reisendes lystige misere [L]. Dette kapittelet gjengis for første gang på norsk her på http://www.julesverne.no. I høyremenyen finnes lenker til alle bøkene hvor Verne beskriver deler av Norge.

Flere sentrale polarforskere, deriblant Nordenskiöld, Cook og Nansen, har påpekt det autentiske i Vernes skildringer nordfra. Spesielt realistisk er fortellingen om Kaptein Hatteras´ reise til Nordpolen, som var blant klodens siste uoppdagede farvann på Vernes tid. Reiser til Sydpolen er heller ikke utelatt i Vernes univers. Kaptein Nemo plasserer sitt flagg på Sydpolen i forbindelse med hans Verdensomseiling under havet med «Nautilus» i 1869.

Robur erobreren fører sin helikopterlignende flyvemaskinen «Albatross» over Antarktis og Sydpolen i 1886, og i boken omtales også både Finnmark og Rjukanfossen. Neste år fulgte enda en fortelling fra Antarktis. Denne ble skrevet som en fortsettelse til en roman av Edgar Allan Poe (The mystery of Arthur Gordon Pym). Jules Verne kalte sin oppfølger-roman i 1887 for Is Sphinxen.

Andre polare fantasifortellinger handler å om å kjøpe Nordpolen, eller foregriper oppdagelsen av Nordvestpassasjen. Disse to fortellingene foreligger i henholdsvis norsk og dansk oversettelse med titlene Skuddet på Kilimanjaro og Fra det nordligste Amerika.Verne har kalt den sistnevnte romanen for «pels-landet» og den foregår i Nord-Canada ved Hudson-bukta. Denne boken kommer jeg nærmere inn på i artikkelen som sammenligner polferdene til Hatteras og Nansen [L].
Jules Vernes polare eventyr rundes av ved Kap Horn og verdens sørligste utpost mot Antarktis. I 1905, forfatterens
dødsår, utgis boken Fyrtårnet ved verdens ende.De bøkene jeg har nevnt til nå, bortsett fra fortellingen om seilskipet «Cynthia», varalle sammen utgivelser i serien «Voyages Extraordinaires» som skulle gjøre forfatteren berømt og velstående. Et 60-talls slike fantasireise-romaner ble utgitt av den franske forlegger Pierre Jules Hetzel i Paris årene etter 1863. Flere av disse reisene gikk som vi har sett til polare eller nordlige områder.
Men allerede i starten av forfatterens karriere, så tidlig som i 1855, var Norge tema. Som nyutdannet jurist, etter å ha publisert et par teaterstykker og kortere fortellinger i årene fra 1851-54, skrev Jules Verne den første fortellingen som var noe mer enn bare en novelle. Handlingen her er en reiseskildring, og den knytter Vernes hjemtrakter i Nord-Frankrike til Norge og Grønland. Boken het en En overvintring i isen (Un Hivernage dans les glaces) og er aldri utgitt på norsk.

Etter å ha besøkt sin onkel i hvalfangst- og fiskebyen Dunkerque på grensen til Belgia, satte Jules Verne som 27- åring kursen rett mot det som skulle komme til å bli et favoritt-tema, nemlig nordområdene og polarforskning.
I fortellingen En overvintring i isen blir vi med på en ettersøkning langs norskekysten opp mot Bodø. En fransk skute leter etter savnede sjøfolk som man trodde hadde blitt skrudd ned av en fryktet malstrøm utenfor Lofoten i Norge. Malstrømmen ble et stadig tilbakevendende tema for Verne. Dette hadde han hentet hos sin store inspirator, den amerikanske forfatteren Edgar Allan Poe.
Oversikt over «Norge-bøkene»
Her er en liste over de bøkene hvor Jules Verne legger deler av handlingen til Norge. De norske emnene han omtaler nevnes i parentes.
En overvintring i isen “Un hivernage dans les glaces” 1855
(Bodø, Færøyene, Jan Mayen, Grønland)
En verdensomseiling under havet ” Vingt Mille Lieues sous les mers” 1869
(Mosken-strømmen, Lofoten)
Vraket etter Cynthia “L’Épave du Cynthia” 1885
(Nordfjord, Bergen, Nordkapp, Nordishavet )
Det store loddet ” Un Billet de loterie” 1886
(Telemark, Christiania, Kongsberg, Drammen, Bergen)
Mester Antifers fantastiske eventyr ” Mirifiques Aventures de Maître Antifer” 1894
(Bergen-Trondheim-Lofoten-Hammerfest-Svalbard)
Jordens opdagelseshistorie «Découverte de la Terre» 1878-1880
(Vikingtidens Norge, utforskning av Grønland og oppdagelsen av Amerika)
Tre Skandinavia-reisendes lystige misere«Joyeuses Misères de trois voyageurs en Scandinavie» 1861/2003
(Norrøn gudelære, norsk natur og fossefall, svensk-norsk styresett og utdanning)

Norgesreferanser
Verne henviser kort til Norge og norske forhold også i disse titlene:
Kaptein Hatteras´eventyr «Voyages et aventures du capitaine Hatteras» 1864
Reisen til jordens indre «Voyage au centre de la Terre» 1864
Reisen til månen «De la Terre à la Lune» 1865
Kaptein Grants barn «Les Enfants du capitaine Grant» 1865
Robur erobreren «Robur le Conqurérant» 1886
Skuddet på Kilimanjaro «Sans dessus dessous» 1889
Magellanie «Magellanie» (1897) 1998